Den europeiske skipsbyggingsindustrien står ved et veiskille. Økt global konkurranse, strengere miljøkrav og behovet for raskere innovasjon presser frem nye metoder og arbeidsformer. 

EU-prosjektet Smart European Shipbuilding (SEUS), ledet av NTNU fra Ålesund, skal bidra til å endre dette. Gjennom tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, programvareleverandører og verft utvikles nå en ny digital ramme for europeisk skipsbygging – med mål om både raskere utvikling og sterkere konkurransekraft.

– Motivasjonen er å øke konkurransekraften til europeisk og norsk skipsdesign og skipsbygging, sier professor Hans Petter Hildre, Instituttleder ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk ved NTNU.

FELLES EUROPEISK LØFT
SEUS er finansiert gjennom EUs Horizon Europe-program og samler partnere fra fem europeiske land. Konsortiet består av universiteter, programvareleverandører og verft som sammen utvikler en digital plattform for hele skipsbyggingsprosessen – fra tidlig design til bygging og drift.

Målet er å skape et såkalt Smart Shipbuilding Framework: en integrert plattform som kobler sammen CAD-, CAE-, CAM- og produktdataverktøy i et eneste digitalt økosystem. Ambisjonen er betydelig: opptil 30 prosent reduksjon i ingeniørtid og rundt 20 prosent raskere sammenstilling og bygging ved europeiske verft. 

Dette skal oppnås gjennom bedre dataintegrasjon, kunstig intelligens, mer effektiv kunnskapsdeling og en helhetlig digital tråd gjennom hele fartøyets livsløp. 

– Hovedmålet er å skape et smartere rammeverk for europeiske verft. Gevinsten er høyere kvalitet og kortere tid fra design til ferdig skip, sier professor Henrique M. Gaspar ved NTNU som er prosjektleder i SEUS.

BREDT INDUSTRISAMARBEID
SEUS skiller seg fra mange forskningsprosjekter ved å være tett koblet til industrien. Blant partnerne finner vi norske og europeiske verft, programvareleverandører og universiteter som alle deltar i utviklingen. Blant industripartnerne finner vi blant andre Ulstein Group i Norge, Astilleros Gondán i Spania, Cadmatic i Finland, CONTACT Software i Tyskland og SARC i Nederland. I tillegg deltar NTNU, University of Turku, NHL Stenden University of Applied Sciences og flere forskningsmiljøer. 

To verft – Ulstein og Gondán – fungerer som pilotverft der nye løsninger testes i praksis. 

– Styrken i prosjektet er at vi har sydd sammen bedrifter, teoriutvikling og leverandørene av verktøyene industrien bruker. Det skaper kraften i prosjektet, sier Hildre.

Han understreker at integrasjonen mellom forskning og programvareleverandører er helt sentral.

– Universitetene arbeider med teori og metodeutvikling, men alt er integrert med verktøyene som brukes av skipsdesignere og verft. Dermed blir det ikke luftslott, men løsninger som kan tas i bruk.

DIGITALISERINGSGAPET
Bakgrunnen for prosjektet er et tydelig digitaliseringsgap i skipsbyggingsindustrien.

– Den maritime næringen har et digitaliseringsgap vi ennå ikke har krysset. Det ser vi ikke i fly- eller bilindustrien i samme grad, sier Gaspar.

Han peker på at kompleksiteten i skipsbygging er en viktig årsak.

– Hvert skip er ofte et “one of a kind”-prosjekt. Kompetansen utvikles organisk i selskapene, og den er ikke alltid strukturert slik at alle kan bruke den. For å krysse dette gapet må vi endre tankesett.

SEUS forsøker å knytte sammen eksisterende design- og produksjonsverktøy i én digital verdikjede, slik at data kan flyte bedre mellom aktører og faser i prosjektet.

En sentral del av arbeidet er å integrere tidlig design og analyse i en helhetlig PLM-plattform (Product Lifecycle Management), slik at beslutninger kan tas tidligere og med bedre grunnlag. 

– Når vi kobler sammen data og modeller på en mer helhetlig måte, kan vi redusere risiko og forbedre økonomien i prosjektene, sier Gaspar.

INDUSTRI 5.0 TIL SJØS
SEUS bygger på prinsipper fra det som ofte kalles Industry 5.0: en mer menneskesentrert og datadrevet industri hvor teknologi støtter både effektivitet og kompetanse. Prosjektet utvikler blant annet åpne standarder for skipsdata, AI-baserte design- og analyseverktøy, bedre kunnskapsforvaltning, integrasjon av operasjonsdata fra skip i designprosessen og støtte for robotisert produksjon

Målet er å redusere informasjonsbrudd i design- og produksjonskjeden og samtidig legge grunnlag for mer bærekraftig og effektiv skipsbygging. 

– Fremtidens skipsbygging handler om smartere bruk av data og beregningsverktøy. Det er der konkurransekraften vil ligge, sier Hildre.

PRAKTISKE KONSEKVENSER
For maritime bedrifter på Vestlandet kan prosjektet få direkte betydning.

Nye digitale metoder kan gi bedre samspill mellom design, analyse og produksjon, og gjøre det mulig å ta riktigere beslutninger tidligere i prosjektene. Samtidig åpner integrasjonen av operasjonsdata for bedre vedlikehold og videreutvikling av fartøy.

– Dette er også en kulturell transformasjon. Det handler om hvordan selskaper deler kunnskap og tar i bruk nye verktøy, sier Gaspar.

Han peker på at mange bedrifter naturlig nok er forsiktige med å endre etablerte arbeidsmetoder.

– Når man arbeider med store prosjekter, er det alltid en risiko for tap dersom man tester noe nytt. Samtidig må vi utvikle oss for å holde tritt med konkurransen.

FRA FORSKNING TIL PRAKSIS
Prosjektet går nå fra konseptfase til testing og implementering. De første programvareprototypene og metodene prøves ut hos pilotverftene, og erfaringene brukes til videre utvikling.

– Det som gjør dette prosjektet spesielt, er at løsningene testes underveis i reelle prosjekter. Da får vi rask tilbakemelding på hva som fungerer, sier Hildre.

SEUS har også en tydelig utdannings- og kompetansekomponent, med doktorgradsstipendiater og opplæringsprogrammer for industrien.

– Vi utdanner kandidater som forstår både teori og industriens behov. Det er avgjørende for langsiktig utvikling.

VEIEN VIDERE
Selv om SEUS fortsatt er i en utviklingsfase, begynner de første konkrete resultatene å ta form. Nye metoder for mer helhetlig og integrert design- og produksjonsarbeid er nå under utprøving hos industripartnerne, og erfaringene deles fortløpende mellom verft, programvareleverandører og forskningsmiljøer i flere europeiske land. De innledende testene viser at bedre digital samhandling kan redusere manuelle prosesser, styrke kvaliteten i design- og produksjonsgrunnlaget og gi tryggere beslutninger tidligere i prosjektene.

Parallelt er det utviklet en første versjon av et felles digitalt rammeverk som knytter sammen flere av programvareplattformene som benyttes i europeisk skipsbygging. Dette gir mulighet til å teste mer sømløs dataflyt gjennom hele verdikjeden – fra tidlig design og analyse til produksjon og ferdigstillelse av fartøy. Målet er å legge grunnlaget for en mer sammenhengende og effektiv digital arbeidsprosess i verft og designmiljøer.

Administrativ Project Manager Magnhild Kopperstad Wolff ved NTNU understreker betydningen av administrativ og organisatorisk støtte i slike omfattende prosjekter.

– Et prosjekt av denne størrelsen krever koordinering på tvers av land, institusjoner og industripartnere. Det er avgjørende at strukturer og samarbeidsformer fungerer godt, slik at forskningsresultatene faktisk kommer til nytte i industrien.

Hun peker på at SEUS også bidrar til å styrke Norges posisjon i det europeiske maritime forskningslandskapet.

– Gjennom dette prosjektet er vi med på å sette retning for hvordan fremtidens skipsbygging kan organiseres og utvikles i Europa.

NØDVENDIG OMSTILLING
Den europeiske skipsbyggingsindustrien er fortsatt verdensledende på avanserte spesialfartøy. Men konkurransen er tøff, og marginene små.

SEUS representerer et tiltak for å sikre at Europa og Norge også i fremtiden kan ligge i front.

– Hvis vi lykkes med å krysse digitaliseringsgapet, kan vi løfte hele den maritime næringen. For å krysse dette gapet er det avgjørende med tett samarbeid mellom akademia og næringslivet. Samtidig må industrien utnytte mulighetene som ligger i støtteordninger fra Forskningsrådet og EU for å sikre finansiering til innovasjonsutvikling, sier Gaspar.

Hildre er enig.

– Dette handler om å sikre at vi fortsatt kan utvikle og bygge de mest avanserte fartøyene i verden. Da må vi utvikle nye metoder – og vi må gjøre det nå.

For verftene på Vestlandet og resten av Europa er budskapet klart: Fremtidens konkurransekraft bygges ikke bare i dokken og på tegnebordet, men i samspillet mellom teknologi, kunnskap og samarbeid på tvers av grenser.