Havforskningsinstituttet går til nederlandsk verft

Publisert: 26.02.2021 kl. 09.45
Foreløpig designtegning av det nye kystforskningsfartøyet. Illustrasjon LMG Marine
Foreløpig designtegning av det nye kystforskningsfartøyet. Illustrasjon LMG Marine
Det nye kystforskningsfartøyet til Havforskningsinstituttet skal bygges av Holland Shipyards Group B.V., og vil bli levert i Bergen i november 2022. Dette er klart etter at verftet vant en internasjonal anbudsrunde.

 Selv om selve fartøyet blir bygget i Nederland, vil mye av utstyret komme fra norske leverandører. 

– Havforskningsinstituttet er bundet til å følge lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Tilbyderne var ganske jevne på kvalitet, men når det kom til pris var det til dels stor forskjell i tilbudet Holland Shipyards leverte og det som kom fra de norske verftene, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne. 

AUTONOME FARKOSTER  
I tillegg til fartøyet som skal bygges i Nederland får også instituttet i Bergen fire små nye selvgående farkoster uten mannskap som vil styrke havovervåkningen. De første ankommer allerede i sommer mens to blir levert i 2022.

Kontrakten på de fire autonome forskningsfarkostene tildeles Kongsberg Maritime AS. Sissel Rogne peker på at fjorårets krisepakker sørget for å sette fart i den pågående tilpasningen til mer høyteknologiske observasjonsmetoder. Moderne observasjonsteknologi er også en viktig forutsetning for den digitale satsingen som skjer på Havforskningsinstituttet. 

EKSTRALØYVINGER
– Her er det på sin plass å trekke frem fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsens innsats. Takket være ekstraløyvingene og fornuftig ompostering i budsjettet vårt, kan vi intensivere arbeidet med viktige satsinger. Det er et gode for alle at vi får enda bedre forvaltning av de marine ressursene, kysten og havområdene, sier Sissel Rogne.     
     
I første omgang skal de nye selvgående farkostene brukes sammen med forskningsfartøyene i en «armadastrategi», men etter hvert vil de trolig operere mer selvstendig.

– Rederiet og forskningsgruppene går straks i gang med å implementere farkostene i toktaktiviteten vår. Det medfører kompetansebygging og nytenkning langs hele «verdikjeden», styring av farkostene, sørvis, transportløsninger og instrumentering til dataoverføring, sier forskningsdirektør Geir Huse.  

OPERERER SELVSTENDIG  
– Dette er farkoster som opererer mer eller mindre selvstendig, forklarer HI-forsker Geir Pedersen. 

Rutene de skal gå plottes inn, og så vil de kunne gjøre mye av jobben på egen hånd. AUV-en flyr over bunnen, og samler inn data om havbunnen og havbunnshabitat. USV-en er en fjernstyrt båt som vi i første omgang skal bruke til å kartlegge fiskebestander, sier Pedersen til instituttets egne nettsider. 
– Akustisk sett er faktisk disse fjernstyrte båtene helt på høyde med dagens forskningsfartøy, de har like mange ekkolodd som «G.O. Sars». Men de kan selvsagt ikke tråle, så de er et supplement til forskningsskipene våre, og bidrar til at vi effektivt kan samle inn mer data.  

– Vi skal overvåke økosystemene i norske havområder. De er i endring på grunn av klimaendringer, og på grunn av et økende press fra menneskelige aktiviteter langs kysten. Det er vanskelig å ha oversikt over alt som skjer i disse økosystemene, og å få en bedre forståelse av dynamikken i et enkelt økosystem, basert på et eller to tokt i året. Derfor er fjernstyrte, autonome fartøyer på mange måter fremtiden, legger han til.
 
MANGE FORDELER
– Det er umulig å dekke inn behovet vårt for data med konvensjonelle forskningsskip. Med slike farkoster kan vi dekke større områder, vi kan effektivisere datainnsamlingene våre, og det vil også bli billigere. Vi kan komme tettere på med en undervannsrobot, og få så høyoppløselige bilder at vi kan telle krabbe for krabbe ved å bruke maskinlæring. Farkostene kommer til, der vi mennesker på skipet vil ha vanskelig for å komme til.

Frode Rabbevåg

frode[a]maritimt.com

Kommenter denne artikkelen

Relaterte artikler