Fregatten F-314 KNM «Thor Heyerdahl» ble overlevert 18. januar fra verftsgruppen Navantia i Spania til Sjøforsvaret ved Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). Sjøforsvaret har dermed tatt over sitt femte, og siste fartøy i rekken. Den første fregatten, «Fridtjof Nansen», ble levert i april 2006.

THOR HEYERDAHL Fregatten har fått navnet sitt etter den velkjente norske eventyreren, arkeologen og forfatteren, Thor Heyerdahl, som ble født i Larvik i 1914. Fram til sin død i 2002 skrev han flere bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han er nok mest kjent for å lede flere arkeologiske utgravninger, først og fremst på Maldivene, Peru, Tenerife og Azov. Thor Heyerdahl fikk også en rekke æresbevisninger for sitt arbeide. Blant annet fikk han Royal Geographical Societys gullmedalje, kommandør av St. Olavs Orden (1951), Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1970) og ordens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden i 1987. Ekspedisjonene til Thor Heyerdahl som er mest kjent er prosjektene med Kon-Tiki ekspedisjonen i 1947, Ra i 1969, Ra 11 i 1970 og Tigrisekspedisjonen i 1977. Heyerdahl levde lenge nok til å oppleve at de nye fregattene til det norske forsvaret ble bestilt. Om navnet på fartøyet ble presentert for Thor Heyerdahl før hans død, vites ikke.

KOSTNADER Prosjektet med de fem fregattene er den største enkeltstående bestillingen forsvaret har tatt noensinne. Når kontrakten ble signert i 2000 ble det avtalt en pris på 12 milliarder kroner. Dette var bare avtalen med verftet. Om en regner med kostnadene til alle underleverandører og våpenutstyr, kommer prisen på den nette sum av 19 milliarder kroner. Rekorden vil imidlertid mest trolig bli knust når forsvaret skal signere kontrakt for nye kampfly.

REDUSERER FEILPROSENTEN På fartøy nummer to som ble levert, ble det oppdaget 50% mindre feil enn på den første fregatten. Feilprosenten ble også kuttet veldig mye videre i serien. Fartøyet vil den neste tiden få kjørt om bord alt løst utstyr. Når våpenutstyret skal testes er det kun lovlig med militært mannskap. Da må private ansatte aktører forlate skipet. Det vil gå tre år før fartøyene er operative, slik de er tiltenkt. Da vil skipene kunne ta i bruk militær satelittkommunikasjon, nye sjømålsmissiler og NH90-helikoptrene, som blir beskrevet senere i teksten.

UNIKT DESIGN Fregatten har et unikt design spesialkonstruert for norsk farvann. ­– Fartøyet er satt sammen av hovedsakelig kjent og velprøvd utstyr. Skroget er basert på spanjolene sitt F-100 skrog. Vi har tatt det et steg lenger, spesielt for norsk farvann, forteller kommandør og prosjektleder i Nye Fregatter, Nils Andreas Stensønes.

VANNTETTE SEKSJONER – Den viktigste funksjonen til fregattene er manøvreringsdyktigheten de har. Fartøyet er bygd for å kunne komme seg fort til og fra posisjon, sier Stensønes. Det er et mye tettere spant i skroget en på normale skip, totalt har «Thor Heyerdahl» 13 vanntette seksjoner med blastskott. Blastskott gjør at eksplosjonen ikke forplanter seg til neste seksjon. – Det er bygd inn veldig stor styrke i strukturen i spantene. Store bjelker som går langsskips, slik at fartøyet ikke skal knekke under eventuelle eksplosjoner. I tillegg kan ventilasjonssystemet isoleres og deles inn slik at en unngår røykspredning til ande rom, sier Stensønes.

SER ALT Skipet kan i utgangspunktet se alt som beveger seg, om det så er luftgående, havgående eller under sjølinjen. En rekke sonarer og radarer sikrer både skip og mannskap fra uforberedte angrep. – Dette er ekstremt følsomt utstyr der vi må redusere støy og vibrasjoner fra skipet til det minimale. Sensorene som vil bli montert er følgende: AN/SPY-1F (luft/overflate), CAPTAS MK II V1 aktiv/passiv tauet sonar og MRS 2000 skrogmontert sonar. Om det skaper for mye støy kan sensorene vise feil på skjermen, noe som fort kan bli kritisk for oss. Motorrommet støyer ganske mye innvendig, men det er gjort betydelig arbeid i isolering av fartøyet, sier Stensønes.

ORGANISK HELIKOPTER Fartøyet får et organisk helikopter til rådighet. Det er helikopterdekk på «Thor Heyerdahl», noe som gjør fartøyet svært fleksibelt. Helikoptrene har designbetegnelsen NH90. Ordet organisk stammer fra militæret og betyr «utstyr som kommandør har til rådighet». – En kan også si at mannskapet er organisk, siden kommandør har det til rådighet, forteller Stensønes.

BESETNING «Thor Heyerdahl» vil få en besetning på 138. Dette er 14 over planen pga. opplæring og rekrutteringsbehov i Forsvaret. Av disse er det 45 befal, 35 matroser, 50 menige og lærlinger, samt åtte ekstra befal når helikopteret kommer neste år.

FORSVARSSYSTEM Fregatten «Thor Heyerdahl» er utstyrt med fire 4324 mm torpedorør for Sting Ray torpedoer mot ubåter og andre farer i vann, samt synkeminer. Fridtjof Nansen-klasse fregattene er et multirollefartøy og kan drive krigføring både mot luftmål, mot andre fartøyer på overflaten og under vann. Av annet militært våpenutstyr er det montert opp en 76 mm OTO Melara Super Rapid kanon, Mk 41 VLS for missiler, RIM-162 ESSM SAM NSM Sjømålsmissil, 76 mm OTO Melara Super Rapid kanon og fire 12,7 mm Browning M2HB mitraljøser. Luftvarslings- og overflateradaren, SPY 1 F, oppdager, følger og gir ildledning til egne våpensystem. Den helautomatiske radaren har kapasitet til å detektere fly og missiler, styre egne missiler og kontrollere helikopter, MPA og jagerfly. Radaren har en rekkevidde på opptil 200 nautiske mil. Som multifunksjonsradar er den Nansen-klassens hovedradar.

MASKINERI Fregatten har CODAG kombinert diesel- og gassturbinmaskiner som sørger for fremdriften. I systemet inngår to Cat dieselmotorer hver på 4500 kW med 1000 o/min. En GE LM 2500 gassturbin med kraftanlegg på 22 000 kW og to elektriske motorer hver med kraft på 2500 kW. To CPP propellanlegg har en diameter på 4200 mm. En azimuth baugthruster fra Brunvoll er av typen AR-80-LNC-2100-1000, og kan trekkes opp 360 grader. Thrusteren er innfelt i skroget i et lukket rom, og kan også nyttes som nødframdriftsanlegg. Giret er av typen Maag og farten på fregatten er på cirka 26 knop. Fire MTU 396 dieselgeneratorer har en effekt hver på 1000 kVA. CODAG systemene er brukt på fartøy som har behov for en maksimumsfart, som er betydelig hurtigere enn servicefarten. Og dette gjelder da spesielt krigsskip og moderne fregatter. Dieselmotorene blir brukte ved vanlig servicefart. Når kombinasjonen diesel- og gassmotorer startes, får fartøyet raskt høy hastighet.