Tre år med utviklingsarbeid ligger bak verdens første forsyningsskip drevet på naturgass. «Viking Energy» ble i slutten av april overlevert fra Kleven Verft AS til rederiet Eidesvik AS. Dåpen skjedde i Bergen, med byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen som gudmor.

«Viking Energy» er bygget på vegne av Statoil, og enda ett av samme type skal leveres senere i år. Da blir det Simon Møgster Shipping AS som blir rederi, men begge skipene er chartret av Statoil i ti år.

NYSKAPNING Bak nyskapningen ligger et ønske fra Statoil om å redusere utslippene fra skip under transport. Det viktigste er at man tar i bruk naturgass som drivstoff. Naturgass er en ressurs som Norge har mye av, og som vi eksporterer i store kvanta gjennom rørledninger til Europa. I Norge har utnyttelsen av denne ressursen vært beskjeden. Men gjennom internasjonale avtaler har vi forpliktet oss til å redusere utslipp av nitrogenoksider, NOx, med 65000 tonn pr. år innen 2010. I tillegg kommer kravene under Kyoto-avtalen om å redusere utslippene av CO2. 40 prosent av utslippene av NOx kommer fra marin sektor med skipsfart på kysten, offshore fartøyer og fiskeri. Det er derfor av avgjørende betydning for å nå nasjonale mål at utslippene fra skip blir redusert. Med gassdrift på Viking Energy vil utslippene av NOx bli redusert med ca. 200 tonn i året. For begge skipene, når de er i drift, er det snakk om en reduksjon i utslippet av NOx på til sammen 400 tonn pr. år. Det tilsvarer de årlige NOx-utslippene fra ca. 40.000 personbiler.

FLERE ÅRS ARBEID Eidesvik-rederiet har gjennom flere år arbeidet med å utvikle miljøvennlige skip med lavere brennstofforbruk. Det er lagt ned mye arbeid med å forbedre skrogform og maskinanlegg, samt utforme gode bo- og arbeidsforhold ombord. – Vi forventer et renere og sunnere miljø ombord på alle måter, sier administrerende direktør i rederiet, Simon Eidesvik.

MILJØ ER DYRT Men det er dyrt å tenke miljø. Både investeringene og driftskostnadene er så langt høyere enn for skip drevet med olje. For de to skipene vil det være snakk om årlige ekstrakostnader på ca. 12 millioner kroner. Derfor er Statoil opptatt av å fremme en utvikling der det er økonomisk fordelaktig å velge miljømessige løsninger uten at konkurranseevnen blir svekket. For Statoil ligger det imidlertid et annet element i dette, også: Satsingen kan brukes til å bytte utslippskvoter. I tråd med internasjonale avtaler satser Statoil på miljøtiltak som gir mest mulig forbedring for hver krone. Derfor er det inngått en avtale med myndighetene om at reduksjonen i NOx-utslipp fra de to skipene kan anvendes som en utslippskvote på et annet anlegg der Statoil er operatør eller har eierinteresse.

MER UTBYGGING Satsningen på de nye skipene innebærer også at byggingen av de gassdrevne forsyningsskipene kan føre til at også utbygging av gasskraft på Kollsnes blir realisert. For å kunne ta i bruk LNG i større grad i Norge, er det nemlig behov for større produksjonskapasitet. Til nå har Statoil bare hatt LNG tilgjengelig fra anlegget på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal, og dette anlegget har bare hatt kapasitet til å levere omkring 4000 tonn i året, noe som er nok til den gassdrevne bilferja «Glutra». Byggingen av gassdrevne forsyningsskip vil kunne være utløsende for at Naturgass Vest nå realiserer sine planer om å bygge et produksjonsanlegg for LNG på Kollsnes i Øygarden. Bedre tilgang på LNG vil i neste omgang kunne stimulere flere til å ta i bruk naturgass. De to fartøyene vil bruke ca. 7000 tonn LNG i året. Det er dette volumet som har vært utløsende for beslutningen om utbygging av et nytt LNG-anlegg. Senere har også Hydro Aluminium og andre bedrifter kommet til som kunder. Det skal bygges et bunkersanlegg for LNG ved CCB-basen på Ågotnes.

ELEKTRONIKK Radar: Furuno FAR-2835S, Furuno FR-2825, Ekkolodd: Furuno FE-700, Doppler log: Furuno DS-80, Autopilot: ECDIS Furuno FEA-2105, Gyrokompass: SG-Brown.